VELETS  HISTORIE

Er det noen av medlemmene som sitter på gamle bilder og informasjon fra vellet m.m.?

Bjørg-Jorunn på Svines gård har med tid og stunder tenkt å lage et lite hefte om Svines vel og hva som har skjedd siden vellet ble startet opp i 1967. Hun vil gjerne ha bilder fra gamle tider - gjerne av personer som satt i vellet, men også bilder av foreningsarbeid, det skal ha vært en gruppe damer som stod på med utlodning m.m. Kan dere "grave" litt i gamle arkiver og sende info. til Bjørg-Jorunn enten pr. e-post: bjoejoru@online.no eller i postkassen. Hun synes også det hadde vært hyggelig om du kommer innom på en kopp kaffe og forteller om gamle tider.

Historien om Svines i ord og bilder!

Svines vel - oppstarten

Leif Jensen var Svines vels første formann og en foregangsmann på alle områder.

Bilde av Karla og Leif Jensen

Leif Jensen var den første formannen i Svines vel og var en drivende kar til å få hjulene i gang og var en av initiativtakerne til at Svines vel ble stiftet. I løpet av årene 1950-1952 bygde de hytte på tomt utskilt fra Svines gård.

Hytta ligger nesten ytterst på Svines med praktfull utsikt over Lyseren mot Spydeberg. Det tar kun 40 minutter fra Lillestrøm hvor Karla bor i dag. Karla og Leif Jensen var en av de første som bygde hytte ved Lyseren. De hadde ikke noen tilknytning til Enebakk, men en venn hadde leid en hytte av bonden Nils Biltvedt.

Leif forteller: «Det fantes ingen vei hit den gang, så alle materialene ble fraktet med båt. Han hadde selv hogd ned trærne på tomta og fraktet de til en sag før siste etappe hvor hytta skulle bygges. Innkledningen tok de med fra Oslo, der de bodde den gang.

Dette var før det var vanlig at alle hadde biler, så vi brukte buss. Bussene hadde en boks bakerst til varer og pakker så det tok tid. Veien ble ført ut til Svines i 1964. Svines gård hadde strøm, og i 1986 ble også hyttene tilført strøm. Miljøet blant hyttefolket var veldig godt den gang. Det var større samhold før i tiden. Vi pleide å binde sammen flere båter etter hverandre. Kvinnfolk, barn og andre late i de bakerste båtene, mens mannfolka fikk sitte å ro i den første båten, mimrer Karla. Så gikk båtturen utover på Lyseren til allsang. Kanskje til Lystad om det var en lørdagskveld. Der var det nemlig danseplass med levende musikk i helgene.»

Svines gård - 1492 - Sweinenes Bøer -

1928-2014 Svines gård

Svineshalvøya

Nils Sven Kornelius Biltvedt fra Vestre Greverud i Oppegård kommune kjøpte Svines gård i 1927. Han solgte sin gård Nordre Berger i Fet og  reiste med sin kone Karen fra Holt - født Landvik  i Tvedestrand - til Ytre Enebakk.

Nils hadde slitt med den bakkete gården i Fet på ca. 250 mål i 11 år, og som ivrig fisker og jeger så fortonet Svines gård seg for ham som et Eldorado, 4 km fra hovedveien og 2,5 km fra nærmeste gård.

Uten fremkommelig vei, kun en kjærrevei, men vakkert beliggende ved innsjøen Lyseren. Det var et rikt dyreliv og bebyggelsen var gammel, men våningshuset og stabburet ble bygget i 1920. Husmannsplassen hadde vært under Bøler gård i Kirkebygden og Enebakk prestegård. Gården tilhørte Enebakk prestebord i ca. 250 år, og på midten av 1700-tallet kom gården tilbake til Bøler i Kirkebygda til slutten av 1800-tallet. 

Arealet den gang var på ca. 100 mål innmark og 100 mål skog.

Bondeånden var ennå ikke borte hos min bestefar, og de slette fine jordene med den deilige muld-og sandblanke jorda inspirerte ham til på ny å trå til. Gjødsel og alt som skulle til på gården ble bestilt fra Oslo.  Det kom med tog til Tomter stasjon, videre med lastebil til Lystadlandet og så fraktet videre frem til gården (kjørt med hest opp fra steinbrygga). Snart ble det duvende enger og frodige åkre. Poteter ble dyrket og levert i Oslo. Nils drev også med krepsing og gjeddefiske. Det som var salgsvare inklusive Karens bær og frukt fra hagen ble rodd over Lyseren til Knurrestadlandet og sendt videre til Oslo med Hans Gjeversrud Svendsens godsruter og levert til Karl A. Jensen, som den gang var et kjent foretak i Oslo. Spesielt var isgjedda som ble tatt med gjeddesaks under isen om våren spesielt ettertraktet.

å gården var det ikke mindre enn 8 hus. I dag er hønsehuset, bryggerhuset og hytta på berget borte pga. elde og brann.

Det var mange husmenn på Svines. Husmennene drev jorda og bestefar var jeger og fisker, og dette trivdes han godt med. Han og Karen fikk mange barn, og de fikk alle en tomt hver for å bygge sitt feriested. I dag er det kun familien Randem/Peters på gården som bor på Svineshalvøya.

Etter krigen startet salget av hyttetomter. Kristian Andresen, Tomter (Hollibyen Trevarefabrik) var den første tomtekjøper på Svines. Kjøpekontrakten ble undertegnet den 16. juli 1942. Prisen på tomten var på 1 500 kroner. Kontrakten var påført "fiske og strandrett samt rett til utvei om Svines".

Flere og flere tomter ble solgt etterhvert, og gården ble et samlingspunkt for å utveksle nyheter fra hovedstaden. Veien gikk den gang over gårdstunet, og på vinterstid ble det ofte servert ”svartkopp” i herrestua! Gjester ble hentet fra Tomter stasjon, og kjørt over isen til Svines. Kjøredoningen står nå på låven til minne om den gang da.

I 1970 kjøpte Ruth Randem gården og oppgraderte den etter beste evne, da hun allerede var enke etter rutebileier Ivar Randem, Flateby.

Hun samlet på gamle gårdsredskaper og var glødende interessert i alle de gamle tingene som befant seg på gården. Alt ble tatt vare på, vasket og smurt og tilslutt satt i hennes lille "Hønsehusmuseum".

I 1987 var det ”Svinesdag” på gården med Trøgstad Gammelteknisk Forening som brakt gamle gårdsredskaper som bl.a. treskemaskin, slipemaskin og sågar et hjemmebrenningsapparat. Gjestene kunne bli kjørt med hest og vogn, og Enebakk Leikarring sørget for underholdningen.

Familien Randem/Peters kan takke en meget oppegående mor/- og svigermor for omtenksomheten for å bevare alt det gamle på gården.

Familien overtok gården i 2001 og bevarte husene så godt det lot seg gjøre etter gammel standard, men med litt fornyelse.

"Galleri Vognskjulet" har utstilling en weekend om høsten, og de besøkende setter pris på dette initiativet.

Alle gårdsredskaper er samlet i et lite museum under låven.

Dette er litt av historien om Svines gård, og det er mye, mye mer å fortelle om den gang da……

Bjørg-Jorunn Peters   

10.06.2014